Damp er variabelen

Alle tre verktøyene bruker damp til å myke opp fibre slik at de legger seg. Forskjellen er hvor mye damp de klarer å levere kontinuerlig.

Strykejern

Presser og glatter med varme og trykk. Best på bomull, lin og alt som skal ha skarpe kanter. Krever underlag og tar tid, og er upraktisk til plagg som henger.

Dampbørste

Fjerner lette skrukker på hengende plagg uten å presse. Rask og enkel, men gir aldri skarpe kanter og gjør lite på tungt bomull eller lin.

Dampstasjon

Leverer mye damp over lang tid, som er poenget når det er mye å stryke. Krever plass og oppvarmingstid, og lønner seg først ved volum.

Materialet setter grensen

  • Lin og bomull: tåler høy varme, trenger fukt
  • Ull: damp uten direkte trykk
  • Syntetisk: lav varme, smelter lett
  • Silke: lav varme, alltid med mellomlegg

Hvem dette ikke passer for

Bruker du hovedsakelig strikk og jersey, er stryking sjelden nødvendig i det hele tatt, og en dampbørste dekker resten.

Fuktig tøy stryker lettere

Plagg som er litt fuktige lar seg glatte med langt mindre varme og arbeid. Tas de ut av maskinen og strykes med en gang, eller fuktes lett med vann, går jobben raskere.

Sålen på jernet

Belegg på sålen fra smeltet syntetisk eller stivelse gir striper og kan misfarge lyse plagg. Sålen rengjøres kaldt, og det finnes egne rensemidler for formålet.

Vann i jernet

Hardt vann gir kalk som tetter dampdysene. Enkelte jern tåler ikke destillert vann alene, og bruksanvisningen sier hva den enkelte modellen forutsetter.

Hva vi ikke kan si

Vi har ikke målt dampmengde eller oppvarmingstid på konkrete apparater.