pH og overflater
Rengjøringsmidler markedsføres etter rom. Kjemien følger ikke rominndelingen, den følger pH.
Sure midler
Løser kalk og såperester, og hører hjemme på bad og i vannkokere. De angriper naturstein som marmor og kalkstein, der skaden er permanent matting av overflaten.
Alkaliske midler
Løser fett og organisk smuss, og hører hjemme på kjøkken og i ovn. Sterkt alkaliske midler matter ned aluminium og enkelte lakkerte flater ved gjentatt bruk.
Nøytrale midler
Trygge på nesten alt, og tilsvarende svakere. På daglig renhold er dette som regel nok, og spesialmidlene hører hjemme på oppgaver de faktisk er laget for.
Aldri bland
Klorholdige midler blandet med sure midler avgir klorgass. Dette er en reell risiko på bad, der begge typer ofte står side om side.
Virketid slår kraft
De fleste midler trenger tid for å virke. Å la middelet stå i noen minutter gir bedre resultat enn å skrubbe hardere med et middel som nettopp er påført.
Les etiketten for advarsler, ikke for løfter
Den nyttige informasjonen på et rengjøringsmiddel er advarslene og bruksområdet, ikke markedsføringsteksten. Der står hvilke overflater middelet ikke skal brukes på, og det er den setningen som forhindrer skade.
Fortynning
Konsentrat som ikke fortynnes riktig gir enten dårlig effekt eller skade. Doseringen står oppgitt, og den er ikke en anbefaling produsenten har gjettet på. Sterkere blanding gir sjelden bedre resultat, men ofte mer rester.
Oppbevaring
Midler skal stå i originalemballasje med etikett. Omfylling på umerket flaske er den vanligste årsaken til forveksling i hjemmet, og enkelte midler bryter ned feil plasttype over tid.
Hva vi ikke kan si
Vi har ikke testet rengjøringseffekt. Vi beskriver kjemiske sammenhenger som er alminnelig kjent, ikke resultater vi har målt.